Norges Mesterakademi (NMA) har endelig blitt hørt og fått tildeling, av Mesterbrevnemnda til å utdanne mestere. Det var til slutt Sivilombudsmannens uttalelse som fikk Mesterbrevnemnda til å snu. NMA er glade for dette og ser frem til et godt samarbeid med Mesterbrevnemnda i fremtiden. Vi har hatt studiet klart i flere år, så vi gleder oss til å gi de første studentene masterutdanning allerede 7. september 2020. 

Bakgrunnen for formelle endringer når det gjelder visse tilbydere av utdanninger som kan lede frem til mesterbrevMesterbrevnemnda ble klaget inn til Sivilombudsmannen i april 2019 i forbindelse med mesterbrevnemndas praksis med å velge et begrenset antall tilbydere av mesterutdanning. Sivilombudsmannen har nå kommet til at det rettslige grunnlaget ikke strekker til i forhold til nemndas praksis, og gitt anvisninger på hvordan nemnda bør behandle saken.  Sivilombudsmannens standpunkt går ut på at lovgrunnlaget ikke er tilstrekkelig klart til å gi Mesterbrevnemnda privatrettslig eller offentligrettslig myndighet til å tildele enerett til utdanningstilbydere til å avholde eksamen i fagets mesterprøve, herunder bruk av betegnelsen «mesterutdanning».Standpunktet har bare konsekvenser for utdanningstilbydere som benytter eller vil benytte Mesterbrevnemndas læreplaner mv.Nåværende og fremtidige mesterbrevsøkere kan være trygge på at saken ikke vil ha konsekvenser når det gjelder deres valg av utdanning som kan lede frem til eksamen i fagets mesterprøve eller annen utdanning som godkjennes i stedet for mesterutdanning. De formelle endringene som gjøres i forhold til utdanningstilbydere medfører ingen realitetsendringer når det gjelder hvilke utdanninger som godkjennes i forhold til kravet om eksamen i fagets mesterprøve. Mesterbrevnemnda er et selvstendig og uavhengig organ for fastsettelse av kvalifikasjonskrav og for tildeling av mesterbrev. Nemnda har i samarbeid med håndverkerorganisasjonene utviklet læreplaner for mesterutdanningen i mesterfagene. Læreplanene definerer kravene til den høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjonen som mesterbrevet representerer.For å videreføre og utvikle tilbud om utdanninger som kan lede frem til eksamen i fagets mesterprøve, inngikk nemnda avtaler med kvalifiserte utdanningstilbydere. Det er nå klarlagt at mesterbrevloven ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de avtalevilkår eller vedtak som er nødvendige for å sikre lovens formål. I samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet utreder nemnda derfor en revisjon og modernisering av mesterbrevloven.Inntil en revidert og modernisert mesterbrevlov om kort tid forhåpentligvis er på plass, vil mesterbrevordningen og nåværende og fremtidige mesterbrevsøkeres interesser bli sikret på grunnlag av nemndas vedtak nedenfor.Nemndas vedtak innebærer at nåværende og fremtidige mesterbrevsøkere vil få godkjent eksamen i fagets mesterprøve på grunnlag av fullførte utdanninger som er basert på de til enhver tid gjeldende læreplanene for mesterutdanning, i samsvar med godkjente eksamensordninger.Nemnda inviterer samtidig slike utdanningstilbydere til frivillig å følge tidligere avtalekrav om kvalitetssikring og evaluering av utdanningen i forhold til Mesterbrevnemnda. Manglene i lovgrunnlaget innebærer at nemnda ikke har formell kompetanse til å stille slike vilkår eller til å gripe inn overfor mangler. Nemnda presiserer at utdanningstilbyderne uansett er alene ansvarlige for at utdanningene holder det stabile og høye kvalitetsnivået som de utdanningssøkende forventer.Vedtakene har ingen konsekvenser for mesterbrevsøkere som har valgt eller velger utdanning ved fagskoler mv som tilbyr annen utdanning som godkjennes i stedet for mesterutdanning.Mesterbrevnemndas beslutninger og vedtak:

1. Som følge av at hjemmelsgrunnlagene for tildeling av rett til å avholde eksamen i fagets mesterprøve, jf. forskrift av 8. desember 2000 nr. 1280 § 2 første ledd d, har vist seg utilstrekkelige, beslutter nemnda herved å avslutte avtalene med følgende utdanningstilbydere:

  • Avtalen av 18. november 2015 med Studieforbundet Folkeuniversitetet (FU) sies opp i samsvar med avtalens punkt 12 med ett års varsel og med utløp den 1. august året etter, dvs i 2021.
  • Avtalen av 21. desember 2015 med Blimester.com i samsvar med avtalens punkt 10 om utløp i august 2021.
  • Avtalen av 4. desember 2015 med Norges Grønne Fagskole – Vea i samsvar med avtalens punkt 12 om utløp i august 2021.

2. Nemnda beslutter av samme grunn at bruken av betegnelsen «Mesterutdanning» om utdanningstilbud skal stilles i bero inntil videre, i påvente av revisjon av hjemmelsgrunnlagene.

3. På grunnlag av forskrift av 9. april 2015 nr. 418 om godkjenning av annen utdanning i stedet for mesterutdanning vedtar nemnda herved å godkjenne utdanninger hos foran nevnte utdanningstilbydere, slik at mesterbrevsøkere som heretter fullfører slike utdanninger likestilles, i samsvar med forskriften I nr. 2, med søkere med eksamen i fagets mesterprøve, jf. forskrift av 8. desember 2000 nr. 1280 § 2 første ledd d. Forutsetningen er at utdanningstilbyderne bekrefter at de fortsatt vil legge de til enhver tid gjeldende læreplanene for mesterutdanning til grunn, og videreføre de etablerte eksamensordningene. Godkjenningene vil gjelde frem til revidert lov trer i kraft.

4. På grunnlag av forskrift av 9. april 2015 nr. 418 om godkjenning av annen utdanning i stedet for mesterutdanning vedtar nemnda herved å godkjenne utdanningene hos Mesterakademiet AS, slik at mesterbrevsøkere som heretter fullfører slike utdanninger likestilles, i samsvar med forskriften I nr. 2, med søkere med eksamen i fagets mesterprøve, jf. forskrift av 8. desember 2000 nr. 1280 § 2 første ledd d. Forutsetningen er at Mesterakademiet AS bekrefter at de vil legge de til enhver tid gjeldende læreplanene for mesterutdanning til grunn, og dokumenterer eksamensordningene som skal etableres. Godkjenningen vil gjelde frem til revidert lov trer i kraft.

5. Nemnda inviterer utdanningsinstitusjoner som følger gjeldende læreplaner for mesterutdanning, og har godkjente eksamensordninger, å frivillig forplikte seg til å følge foran nevnte avtalers punkt 8 om kvalitetssikring og evaluering av utdanningen, henholdsvis videreføre etterlevelse av dette punktet etter avtalenes utløp.

6. Nemnda ber sekretariatet utarbeide forslag til utvidet informasjon til nåværende og fremtidige mesterbrevsøkere som gir klarhet om og trygghet for valg av utdanning som kan lede frem til eksamen i fagets mesterprøve eller annen utdanning i stedet for mesterutdanning, herunder om kvalitetssikring og evaluering.

7. Nemnda gir sekretariatet fullmakt til å drøfte behovet for andre overgangsbestemmelser med utdanningstilbyderne i forbindelse med avslutningen av avtalene som nevnt. Sekretariatet bes komme tilbake til nemnda med en sak som fremmer eventuelle forslag til løsninger.8. Nemnda ber sekretariatet utarbeide forslag til generell informasjon om arbeidet med kvalitetssikring av mesterutdanningen og om revisjon og modernisering av lov- og forskriftsverk.

Mesterbrevnemnda ble klaget inn til Sivilombudsmannen i april 2019 av Mesterakademiet Norges Mesterakademi AS i forbindelse med mesterbrevnemndas praksis med å velge et begrenset antall tilbydere av mesterutdanning. Sivilombudsmannen har nå kommet til at det rettslige grunnlaget ikke strekker til i forhold til nemndas praksis, og gitt anvisninger på hvordan nemnda bør behandle saken.

Mesterbrevnemnda er opptatt av å ivareta kvaliteten i mesterutdanningen. I lys av denne målsettingen  vil nemnda i løpet av de nærmeste dagene ta de standpunkt som saken krever på kort og lang sikt. Så snart standpunktene  er avklart vil vi sende ut mer informasjon. 

Brevet fra Sivilombudsmannen kan du lese her: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/mesterbrevordningen-mesterbrevnemndas-praksis-med-a-velge-et-begrenset-antall-tilbydere-av-mesterbrevutdanning/

Dere vil finne sak 1 og 2 på mesterbrev.no dersom dere trenger noe på de.

Vi trenger flere som velger yrkesfag.

Vi trenger flere som velger yrkesfag og flere som gjennomfører en yrkesfaglig utdanning. Derfor legger vi frem et nytt yrkesfagløft.
– Vi jobber for en skole, eller utdanning, som gir muligheter for alle og som er tilpasset hver enkelt, sier statsminister Erna Solberg.

Økt behov for fagarbeidere

Norge trenger 90.000 fagarbeidere i 2035, i følge SSB. I 2016 var det om lag 24.000 personer som tok fag- og svennebrev. Vi må jobbe for at flere velger og gjennomfører en yrkesfaglig utdanning.

– Vi har gjort mye, men det må sterkere lut til for å sikre at flere tar yrkesfag, og at flere lykkes på skolen. Dette er en offensiv og ambisiøs, men realistisk og nødvendig satsing. Det er ikke tvil om at yrkesutdanning er like viktig som universitetsutdanning, og mesterbrev like bra som mastergrad, fortsetter Solberg.

Vi skal aldri gi opp mennesker

Veien inn i arbeidslivet og ut av utenforskap går ofte gjennom yrkesfag, gjerne gjennom andre løp enn det som er A4. Et av tiltakene i det nye yrkesfagløftet er at vi skal åpne for mer fleksible yrkesfagløp for å gi flere veier til fagbrev – både for elever i skolen og for voksne som ikke har fullført.

– Jeg er spesielt opptatt av at ingen skal falle utenfor. Det gjelder både barn og voksne. Derfor er det så viktig at vi lager utdanningsveier som passer ulike mennesker i ulike livssituasjoner. Alle fortjener en ny sjanse. Vi skal aldri gi opp mennesker, fortsetter Solberg.

Mer relevans

Vi vet at mange av fagutdanningene ikke er godt nok tilpasset arbeidslivets kompetansebehov, og at elever trenger å møte lærefagene tidligere i utdanningsløpet. Vi vet også at skolene mangler oppdatert utstyr for å gi relevant opplæring, særlig på de utdanningene der utstyret er dyrt og der teknologien endres raskt.

– Nå legger vi frem et yrkesfagløft som skal ta yrkesfagene et skritt videre. Vi skal styrke yrkesfagutdanningene enda mer. Vi skal ha relevant innhold, tettere samarbeid med arbeidslivet og styrket finansiering av yrkesfagretningene og lærlingtilskuddet, avslutter Solberg.

Hva skal vi gjøre for bedre innhold i yrkesfagene:

  • Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag i ungdomsskolen.
  • Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
  • Reformere yrkesfagprogrammene slik at elevene får spesialisere seg tidligere, får mer yrkesrelevant teori og tilbudet matcher behovet i arbeidslivet bedre.
  • Ha en mer praktisk yrkesopplæring og gjøre teorien mer relevant.
  • Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
  • Skape enklere veier for få flere voksne til å ta fagbrev.
  • Jobbe for økt bruk av TAF-modellen i flere ulike yrkesfagretninger. 

Hvordan skal vi bedre finansieringen:

  •  Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.
  • Ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.

Hvordan skal vi styrke yrkesfaglærerne:

  • Opprette enda flere hospiteringsstillinger den ene veien og lektor II-stillinger den andre veien, slik at vi får en svingdør mellom skolen og næringslivet. 
  • Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet.

Hvordan sikrer vi flere læreplasser:

  • Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen.
  • Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.
  • Stille krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. Målet er at det skal være 2 lærlinger per 100 ansatte.

Skole og forskning

https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2017/mesterbrev-like-bra-som-mastergrad/

På landsbasis velger omtrent halvparten yrkesfag når de begynner på videregående skole. Lokalt er disse en sentral del av kompetanseutviklingen vi driver med og lærlingordningen er en viktig rekrutteringsplattform for mange bedrifter. Utviklingen skjer raskt, og med all informasjonen som i dag er tilgjengelig vil evnen til å tilegne seg praktiske ferdigheter og kunnskap være en solid investering i fremtiden. 

Mye på gang

Det er mye på gang i Finnmark for tiden. Fra investeringer innen industrier som olje & gass, gruvedrift og matproduksjon til utbygging av infrastruktur som flyplass, tunneler og logistikkbaser, eller innen helse, som nytt sykehus i Hammerfest og nærsykehuset i Alta. Med den ventede «eldrebølgen» vil det også åpnes et stort behov for arbeidskraft i Norge, her gjelder det å ligge foran skjema så man har tilgjengelig kapasitet til å betjene fremtidens behov. Lokal ungdom har kjennskap til arktisk klima og takler de særegne utfordringene i Finnmark.

Å velge yrkesfag er ingen B-løsning

Et høyt nivå på basiskunnskapene og godt håndlag kommer godt med når du skal ut i bedrift for å utvikle kompetanse og ferdigheter sammen med profesjonelle fagarbeidere. Dyktige fagarbeidere er, og blir, helt avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn. Erfaringen du får som fagarbeider vil også senere kunne omsettes for å oppnå andre mål og et fagbrev er på ingen måte en enveisbillett. Etter endt fagbrev har du høy jobbsikkerhet og gode muligheter for videre utdannelse. Arbeidsledigheten blant de med yrkesrettede utdanninger er lav og lønnen ofte god. 

Livslang læring

Å få forståelse og kjennskap til utfordringene rundt å skape kvalitet, produsere overskudd og samarbeide med kolleger og kunder er en god start på voksenlivet. Man blir bedre kjent med seg selv gjennom læretiden og utvikler gradvis sin selvstendighet under veiledning av en faglig leder og andre instruktører. Du får muligheten til å knytte kontakter og vise deg fram tidlig, denne prosessen vil være med deg videre og åpne dører for deg i fremtiden.

Alle vinner

En aktivt søkende og engasjert lærling er en vitamininnsprøyting til enhver bedrift, og de fleste liker å lære vekk det de kan best til en som tar imot og ønsker fremgang. Tenk, i stedet for studielån vil du til og med fålønn under utdanning i tillegg til arbeidserfaring! 

Å være lærebedrift er et viktig samfunnsansvar og bidrar til fellesskapet på mange områder. Bedriftene deler av sin kompetanse og får ansatte av høy kvalitet spisset mot deres formål. Dette er en vinn-vinn situasjon for alle involverte. 

Sats på yrkesfag

Til slutt vil vi oppfordre flere til å søke yrkesfag og snakke om denne retningen. Fagopplæringen i skolen bør få mer ressurser for å tiltrekke seg flere og mer attraktive kandidater. Opplæring rundt teknologi i praksis samt oppdatert kunnskap om yrkesfag generelt bør gis på grunnskolenivå. Den moderne teknologiutviklingen gjør det vanskeligere for skoleverket å holde følge med næringslivets behov, så her må man henge med i svingene. Til slutt vil vi oppfordre flere bedrifter til å ta inn lærlinger, og de som allerede har lærlinger til å ta inn flere. Skal den positive utviklingen fortsette må vi videreføre yrkesfagløftet.